I sommer har vi sett noe så sjeldent som oppglødde rødgrønne politikere. De har fått mulighet til å snakke om noe de virkelig brenner for, nemlig hvordan de kan skvise flere kroner ut av folk som arbeider. Etter at partisekretær Raymond Johansen slapp katten ut av sekken og varslet skatteøkninger har stortingspolitikere og statsråder fra alle de rødgrønne partiene bejublet muligheten de har fått til å strø om seg med kreative skatteøkninger.

Konservative har aldri vært redd verken for staten eller for å regulere markedet, men vi skiller oss fra sosialistene og sosialdemokratene ved at vi ikke bare kan sette grenser for markedet, vi setter også grenser for statens makt. Mens konservative regulerer markedet for å sikre sunn konkurranse, ønsker sosialdemokrater reguleringer for å styre markedet.

Jeg tror ikke på velferdskutt i Norge, men jeg er overbevist om at vi må trygge fundamentet for velferden. En bærekraftig velferd må bygge på den enkle konservative erkjennelsen om at verdiene må skapes før de kan brukes. I årene som kommer, må veksten i de offentlige utgiftene bremses. Da blir utfordringen å få mer ut av de velferdskronene vi allerede har.

I flere leserinnlegg har Arbeiderpartiets nestleder, Helga Pedersen, gått løs på Høyres skattepolitikk i et forsøk på å undergrave vår troverdighet i velferdspolitikken. Jeg tror ikke hun lykkes med sine skremmebilder. Mer enn 4 av 10 nordmenn bor i en Høyrestyrt kommune. Velgerne ser at våre lokalpolitikere bygger sykehjem og skoler. Det norske velferdssamfunnet tilhører ikke ett parti. Høyre er blant velferdssamfunnets byggmestre. Vi har gjennom hele vår historie vært med og gjennomført store velferdsreformer, blant dem Folketrygden. Samtidig har Høyre alltid vært opptatt av at verdiene må skapes før de kan fordeles. Derfor er vi også opptatt av at jobbskapere og bedrifter skal ha gode rammebetingelser.