Jeg lever godt med at Cubas ambassadør kaller meg et innsekt og en bananpolitiker. Langt verre er det at han åpenbart må mene at demokrati og menneskerettighetsforkjempere på Cuba egentlig burde vært skutt. I et brev til meg skriver Ambassadør Rogerio Santana: ”Disse menneskene fortjener minst fengsel. Deres quislinger led en verre skjebne (gratulerer til norske patrioter som ga dem som fortjent.)”

Det er lett å smile bort Ambassadør Santana sine uttalelser, men da glemmer man at han representerer et regime hvor om lag 220 mennesker er fengslet fordi de kjemper for demokrati og ytringsfrihet. Mange av dem er journalister. Sammen med dem står familier som også utsettes for trakassering og uverdig behandling av cubanske myndigheter.

I Dagbladet 24. Mars hevder ambassadøren at jeg har ”forbindelse med terrorister i Miami.” Det er en alvorlig påstand. Det er ingen tvil om at Santana forsøker å skremme meg til taushet. Teknikken er kjent og har vært brukt av autoritære regimer og diktaturer til alle tider. Men jeg kan love den cubanske ambassadøren at meg skremmer han ikke. Jeg kommer til å fortsette å kjempe for demokrati og ytringsfrihet på Cuba, og alle andre steder hvor menneskerettigheter undertrykkes. Jeg føler meg forpliktet til det. Etter at jeg ble invitert inn som medlem i International Committee for Democracy in Cuba hvor blant andre Václav Havel er sentral deltager har jeg fått et stort nettverk og tilgang til mye dokumentasjon om situasjonen på Cuba.

Det er ingen ting som gjør meg mer forbanna enn at mennesker blir trakassert og fengslet fordi de står opp for det de tror på. I Norge tar vi demokratiet for gitt. På Cuba fengsles mennesker som vil benytte seg av den ytringsfrihet vi tar som en selvfølge.

Jeg har ved flere anledninger rettet sterk kritikk mot Jonas Gahr Støre fordi rødgrønne politikere ikke har lagt opp til møte med politisk opposisjonelle i forbindelse med sine besøk på Cuba, og at de i for liten grad har fokusert på de mange bruddene på menneskerettighetene. Jeg har også kritisert den politikkomleggingen som de rødgrønne foretok i 2005. De sluttet å invitere de politisk opposisjonelle til den offisielle 17. Mai feiringen i ambassaden og tilbyr ikke lenger Internettadgang. Kritikken knytter seg særlig til det faktum at Støre ikke kan påvise noen gevinst eller fremskritt for menneskerettighetene med denne såkalte normaliseringen – annet enn det forslitte mantra om dialog og prosess. Men i dag skal jeg takk Støre for at han har satt foten ned. Det er andre gang han innkaller Ambassadør Santana på teppet etter at vi har brevvekslet. Det er viktig at Utenriksministeren setter foten ned. Det er et signal om Norges holdning til de mange overgrepene på Cuba.

Kraftsalvene fra Ambassadør Santana kom etter at jeg sendte ham et brev om en sultestreik på Cuba hvor formålet blant annet var å få satt en stopper for uakseptabel behandling av politiske fanger. Dette har åpenbart provosert ambassadøren. Han anklager meg for å gå i ledtog med terrorister. Før han avslutter brevet med: ”Synd for deg Mr Sanner, du, amerikanske leiesoldater i Havana og Miami, og de som instruerer deg, begynner å bli veldig, veldig ensomme og skammelige.” Jeg lar meg ikke skremme. I forbindelse med Høyres Landsmøte i mai vil vi igjen invitere våre venner til Norge for å fortelle om hvordan Ambassadør Santana sin oppdragsgiver behandler sine innbyggere.

Bokmerk denne

Få denne på e-post

Kommentarer (4)

Hva med Guantanamo?

Hva med alle de hundre politiske fangene på Gitmo, det er dine venner i Washington som har buret dem inne uten lov og dom.

Konrad , mars 24, 2009

Ja, hva med Guantanamo

Vi bringer ikke verden videre med en slik argumentasjon. Et lands feil er en drlig begrunnelse for gj奸re enda mer grusomme overgrep. Men jeg kan berolige deg med at jeg i mte med amerikanske politikere tar opp situasjonen p Guantanamo

Jan Tore Sanner , mars 24, 2009

http://www.sjimphund.no

De er ikke politiske fanger, de er farlige kriminelle mordere.

nico , mars 27, 2009

Lettskremte Jan Tore Sanner

"Santana forsøker å skremme meg til taushet".
Det var da voldsomt. Var det så skummelt?
Jeg vil hevde at du uttaler deg mot bedre vitende, og det er verre enn å være dum.
Hvis du har satt det litt inn i sakene som er kjørt i retten mot de fleste av disse 'dissidentene' vil du se at det ikke skiller seg så veldig mye fra vår egen Arne Treholt.
Var han en politisk fange?

Man burde kunne anta at en så, ihvertfall tilsynlatende, oppegående politiker som deg har kikket nærmere på hvem du omgås i cubanske spørsmål. Da ville du i såfall ha sett en tett tilknytning til Alpha66. søk på Google om dem

Jan , april 04, 2009

Skriv kommentar

Navn

E-post

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk.

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar