| Visste du at ... | ||
|---|---|---|
|
||
| 20 år etter murens fall | | Utskrift | | E-post |
| fredag 01. mai 2009 | |
|
Torsdag satt jeg i Palace of Culture and Science i Warszawa med tårer i øynene og hørte Lech Walesa tale om hvordan han brakte frihet og demokrati til Polen. ”Vi ble gitt et system vi aldri aksepterte”, sa Walesa. Kampen startet på skipsverftene i Gdansk. Vi visste at arbeidsplassene neppe ville overleve i møte med et fritt marked, men ”arbeiderne ville ha frihet”, sa han. Som liten gutt tok mine foreldre meg flere ganger med til skammens mur. De viste meg forskjellen på demokrati og diktatur. Jeg vet ikke hva jeg forstod den gang, men opplevelsene var med å forme mitt politiske ståsted og mitt personlige engasjement for menneskerettigheter.
I disse dager er det 20 år siden skammens mur ble knust og våre brødre og søstre i øst fikk sin frihet. Lech Walesa er mer enn et symbol, han kjempet for sine landsmenns frihet og han vant. Han dannet Solidaritet i 1980, den første uavhengige fagforeningen i Østblokken. Den utfordret kommuniststyret gjennom streiker på skipsverftene i Gdansk, og til slutt førte det til kommunistenes sammenbrudd. I 1990 ble han valgt til Polens første ikke-kommunistiske president.
I sin tale trakk han også inn Cuba hvor flere hundre mennesker fortsatt sitter i fengsel på grunn av sin kamp for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Jeg er overbevist om at Lech Walesa fortsatt er en inspirator for mennesker i ulike hjørner av verden som slåss for sine rettigheter.
Jeg har selv møtt flere personer som har sittet år i Castro sine fengsler, og mødre til opposisjonelle som fortsatt soner under grusomme og helt umenneskelige forhold. Deres budskap er klart: ”Vi får høre om den støtte dere gir oss. Det gir oss styrke til å holde ut”. Det er nok for meg til å fortsette mitt engasjement for menneskerettigheter. Selv om Cubas ambassadør i Norge kaller meg et innsekt og en bananpolitiker, og mine Cubanske venner for terrorister.
Mange trodde at noe var på gang da Obama myket opp USA sine sanksjoner, og Raúl Castro kvitterte med at han var rede til å diskutere alle spørsmål. Men det tok ikke mange dagene før broder Fidel fra sykesengen gjorde det klart at alt skal være som det er. Jeg tror Obama tok et riktig skritt. Men man må ikke være naiv i møte med diktatorer. Den eneste måten vi kan hjelpe det cubanske folk på veien mot frihet og demokrati, er å opprettholde et politisk press på regimet og gi opposisjonen moralsk støtte i deres fredlige kamp.
”Vi avsluttet en epoke med et delt Europa,” sa Walesa i sin tale sist torsdag. De la grunnlaget for åpenhet og frihet. Den kampen er ikke vunnet en gang for alle. |
| < Forrige | Neste > |
|---|