|
I en artikkel i Dagens Næringsliv 29. Desember hevder professor Einar Lie at Høyre ikke lenger er et næringslivsparti. Det er åpenbart en gal påstand, noe også Lies egne eksempler tydelig viser. Men Høyre er ikke bare et næringslivsparti. Høyre er partiet for alle som er opptatt av individets frihet, av solidaritet mellom generasjonene, av toleranse, personlig ansvar og kunnskap.
Lie har innledningsvis rett i at forskjellen mellom Høyre og Ap historisk sett har blitt mindre. Det skyldes først og fremst at Ap heldigvis har forlatt det ene standpunkt etter det andre. Under den rødgrønne regjeringen ser vi dessverre tegn på det motsatte. Sjelden fryder rødgrønne statsrådene seg så mye som når de kan presentere for Stortinget en innstramning for det private næringslivet. De rødgrønne viser selv gjerne til rapporten ”Doing business” fra Verdensbanken. Da Høyre gikk ut av regjering i 2005 ble Norge ranket til en respektabel 6. plass på listen over hvilke land det er best å gjøre forretninger i. Siden de rødgrønne tok over har det bare gått en vei – nedover. I den seneste rapporten er vi tildelt en 10. plass. Dette viser at det er større forskjeller i praktisk politikk enn det Lie hevder.
Til grunn for Høyres politikk ligger en tett og utstrakt dialog med næringslivet. Vi besøker hundrevis av bedrifter hvert eneste år. Vi har en Bedriftskanal som ledes av Leif Frode Onarheim med ca 3.000 medlemsbedrifter som løpende gir oss tilbakemeldinger. Jeg tør påstå at ingen partier har tettere og mer systematisk dialog med næringslivet enn Høyre. Det var nok medvirkende til at Høyre fikk klart best karakter (5+) da NHO systematisk gikk gjennom partiprogrammene til de ulike partiene før høstens valg. SV, som Lie mener det ikke finnes noen opposisjon til, fikk karakteren 2+. Næringslivet selv oppfatter tydeligvis større forskjeller i finans- og næringspolitikken enn det professoren gjør.
Lie kritiserer Høyre for å ha truet med å fjerne en subsidie i Unionsaken, samtidig som vi også kritiseres for ikke å fjerne en subsidie i biodieselsaken. Det er krevende å få øye på noen prinsipiell linje i enkelteksemplene som Lie bruker. I biodieselsaken var næringslivets organisasjoner helt på linje med oss. Et avgiftsfritak er, helt riktig som Lie skriver, en subsidie. Men enhver subsidie er ikke næringsfiendtlig. Bruk av avgiftssubsidier i klimapolitikken utløser den kreativitet og omstilling som bare finner sted i et marked. Det som er næringsfiendtlig, det er å skape et marked for klimavennlige løsninger, for så å rive grunnlaget for markedet vekk uten forvarsel slik regjeringen gjorde. Da taper investorene sine penger, klimautslippene øker og avgiftsvirkemiddelet mister troverdighet og potens. Lie synes ikke å bry seg om det kanskje aller viktigste bedriftene vi møter forteller oss; behovet for forutsigbarhet i rammebetingelsene. Det er forutsetningen for investeringer og lønnsom drift.
Lie er også innom finanspolitikken. Høyre har lagt frem alternative budsjetter med mindre bruk av penger fra pensjonsfondet hvert eneste år unntatt kriseåret 2009. Unntaket i 2009 skyldes at vi mente det var behov for midlertidige skattereduksjoner for å trygge jobbene. Jeg forstår at Lie kunne ønske seg enda mindre pengebruk. Det vil også komme som en konsekvens av de forslagene som Lie omtaler i lett harsellerende ordelag. Nærlingslivet har selv gjennom IA-avtalen blokkert muligheten for reduserte ytelser i sykelønnen. Det var likevel ikke til hinder for at sentrum-/Høyreregjeringen lykkes med å få til kraftige reduksjoner i fraværet gjennom 2004. Nettopp ved å gjennomføre tiltak av den typen vi nå fremsetter forslag om. Mindre sykefravær vil også føre til mindre uføretrygding. På sikt gir det store utslag på pengebruk og konkurransekraft. Selv om budsjettvirkningen det første året selvsagt ikke blir all verden ettersom dette er prosesser som tar flere år.
Høyre er altså et næringslivsparti. Høyre vil begrense veksten i offentlige utgifter og reformere offentlig tjenesteproduksjon, slippe private til i det offentlige, redusere skatter og avgifter, føre Norge inn i EU og satse systematisk på kunnskap, forskning og utdannelse. Ingen andre partier står for det samme.
Men Høyre er ikke bare et næringslivsparti. Høyre er partiet for alle som er opptatt av individets frihet, av solidaritet mellom generasjonene, av toleranse, personlig ansvar og kunnskap. Kort sagt alle som er enige i Høyres liberale og konservative verdier. Enten de eier bedrifter eller jobber i dem. Enten de jobber i stat, kommune, er studenter eller pensjonister. Det var det som var bakgrunnen for at Erna Solberg slo fast at vi i Høyre skal snakke mer om mennesker og mindre milliarder. Derfor har Høyre det siste året snakket mye om de mennesker som står i helsekø samtidig som private sykehus har ledig kapasitet. Derfor snakker vi mye om ofrene for trafikkulykker samtidig som regjeringen prioriterer ned veibygging i privat regi og trafikksikkerhetstiltak generelt. Derfor snakker vi mye om de som går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, samtidig som regjeringens hovedprioritet er epler og pærer til alle elever. Derfor snakker vi mye om ofrene for økende volds- og narkotikakriminalitet, mens justisministeren er travelt opptatt med selvskryt.
Alt dette er viktige saker for Høyre. At vi snakker om dem også gjør oss ikke til et dårligere næringslivsparti. Snarere tvert imot.
 |
