|
Det er alltid spennende å høre på sentralbanksjefens årstale. Han har ofte svært gode og gjennomtenkte poenger. Denne gangen trår han i salaten. Boligskatten må opp er hans mantra. Skattesystemet er langt fra perfekt. Men Gjedrems analyse blir for teoretisk, for enkel og for risikabel. Høyere boligskatt vil neppe gi lavere inntektsskatt, men heller høyere offentlige utgifter og en samlet høyere beskatning. Jeg mener vi betaler nok skatt.
Eiendomsretten står sterkt i Norge. Vi investerer mye i hjemmet vårt. Jeg synes det er bra. Ser man på land med høy boligskatt og lav andel selveiere, ser man ofte en mindre velholdt boligmasse.
Jeg er klar over at ikke alle deler min og Høyres holdning til verdien av at flest mulig eier egen bolig og at den bør vernes mot skatteøkninger. Derfor noen andre argumenter:
1) Økt bolig og eiendomsskatt er usosialt. Denne skatten er ikke knyttes til inntekt. Økt boligskatt er også urettferdig overfor alle de som har tilpasset seg dagens skattesystem. Jeg ser problemet ved at noen investerer i eiendom utelukkende for å krympe formueskatten. Men da er det et enklere grep å trappe ned formueskatten slik at de kapitalsterke investerer i arbeidsplasser og ikke primært i eiendom.
2) Det er mer sannsynlig at høyere boligskatt resulterer i høyere offentlige utgifter enn i lavere skatt på inntekt. Det vil alltid være mulighet for SV og Ap å øke skattene mye mer i neste runde. Det tilsier erfaringene fra skattereformen i 1992 hvor man utvidet skattegrunnlaget og senket satsene. Etter noen år med AP-styre hadde vi både et bredere skattegrunnlag og høyere satser.
3) Gjedrem er litt for mye i sin teori verden. Det teoretiske utgangspunktet er at fraværet av boligskatt bidrar til overinvesteringer i bolig. Det stemmer sikkert i modellen, men neppe i virkeligheten. Jeg tviler sterkt på at høyere boligskatt for vanlige nordmenn vil medføre kjøp av mindre bolig og mer investering i næringslivet gjennom aksjer.
4) Gjedrem overdriver også betydningen av boligskatt for boligprisene. Det er for enkelt fordi det er andre og viktigere faktorer som driver boligprisene. Stortingets utredningsseksjon har laget en analyse som viser at forhold som befolkningsvekst, BNP, arbeidsledighet, lav rente og urbanisering betyr mye mer enn skattesystemet. I tillegg viser rapporten at de 2 landene med høyest boligprisvekst i 2000-2005, Spania og Storbritannia, har høy eiendomsskatt!
En fremtredende analytiker (Jon Gunnar Pedersen) tok på et seminar arrangert av Mandag Morgen ned Gjedrems regnestykke som skulle vise logikken bak at staten ville få inn 35 mrd kr ved OECD-nivå på boligskatt. Pedersen viste til at Norges Bank hadde plukket med seg USA som ett av de land som trakk opp skatt på eiendom i OECD snittet. Alle vet jo at skatten for øvrig er veldig lav i USA ift Europa. Hadde man bare tatt utgangspunkt i Europa, ville nivået på boligskatten blitt lavere. Og når man først tar den ene delen av USA sitt skattesystem, når ble Norges Bank tilhenger av USA sitt skatte- og velferdssystem?
At rederne vant skattesaken om et Grunnlovsstridig skattevedtak (i 2008) på 21 mrd, viser hvert fall meg at å gjøre raske (SV) skattevedtak på bakrommet, er farlig både for verdiskaping og folks tillit til skattesystem og politikere.
 |