Etter fire år med en finansminister som reiste land og strand rundt og messet at det ”skal ikke stå på penga”, har vi igjen fått en finansminister som ser verdien av å ha ”penga på bok”. Det er bra! I VG 18. februar fortsetter finansminister Sigbjørn Johnsen sin pedagogiske øvelse rundt behovene for innstramming på statsbudsjettet av hensyn til dagens bedrifter og morgendagens skattebetalere. Han kommer med flere gode momenter om forsvarlig bruk av oljepenger og omtanke for velferden til de neste generasjoner.

Færre jobber i private bedrifter - flere i det offentlige

Jeg er glad for at Sigbjørn Johnsen og Høyre har samme mål og oppriktige engasjement for ansvarlig pengebruk. Det var bred enighet om at pengebruken på budsjettet for finanskriseåret 2009 var nødvendig for å sikre oss mot det verste scenario vedrørende arbeidsledighet. Men innretningen på bruken av penger har vært ulik mellom Høyre og regjeringen. Om Regjeringens budsjettprofil skriver Statistisk sentralbyrå følgende i ”Økonomiske utsyn” som nylig kom ut: ”Prioritering av tiltak som fremmer vekstevnen på lengre sikt kan derimot synes å ha kommet noe i bakgrunnen”. Dette er en av de rødgrønnes største synder. De brukte ikke de gode årene til å investere for fremtiden. Såkornet ble brukt til å blåse opp offentlig sektor. Da krisen slo til var det igjen offentlig sysselsetting som ble prioritert – ikke lettelser for jobbskapere, for små og mellomstore bedrifter. Derfor har privat sektor mistet 65.000 jobber det siste året, mens offentlig sektor har vokst med 25.000. Det er ikke en bærekraftig utvikling. Jeg håper at Johnsen ser det.

Stadig fler på trygd trygger ikke velferden

Hvert eneste år under de rødgrønne har konkurranseevnen til næringslivet blitt svekket. Vi har nå lønnskostnader i industrien som ligger 45-50 prosent over våre handelspartnere. Regjeringen har også økt skattene betydelig for norske bedrifter. Ifølge SSB vil norske bedrifter streve hardt med å holde sin andel av oppgangen i internasjonale markeder som følge av vårt særnorske kostnadsnivå. På kort sikt kan Norge overleve på høye råvarepriser, et stigende oljefond og flere ansatte i offentlig sektor. Med våre naturgitte fortrinn, tar det tid før krisesignalene er tydelige for folk. Høyre vil ligge foran i løypa og legge bedre til rette for dagens og fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv. For vi kan ikke glemme de mange faresignalene knyttet til velferden om 15 til 20 år. For eksempel at rundt 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese eller skrive skikkelig. At Norge scorer blant de dårligste på europeiske målinger i matematikk og naturfag. At vi har en type “skjult” arbeidsledighet med 600-700.000 mennesker på uføretrygd, attføring eller sykepenger. Vi støtter Johnsen i hans innstrammingsretorikk, men forventer at han hører på Høyres forslag.

Kuttesjef uten å kutte?

Både utgiftene og skattene burde vært redusert i 2010. Jeg mener venstresiden har vært for opptatt av fordeling av velferdskaka i dag, men ofte glemt å premiere jobbskaperne bak velstanden. Derfor råder jeg finansministeren til å fremme reformer som forenkler hverdagen til jobbskapere og bedriftene og gjør at offentlig virksomheter jobber smartere. Rett og slett for å trygge folks velferd på sikt. Det er faktisk slik at en høyere skatteinngang, noe lavere sykefravær og normalisering av utbytter fra statsselskapene i 2010, kan få Johnsen til å fremstå som kuttesjef før vi aner – uten at han har kuttet en enste budsjettpost. Tilbake på handlingsregelen i 2012, spår SSB. Hvis det er riktig, er jeg bekymret for at oljerikdommen igjen vil skygge for nødvendige reformer.

Bokmerk denne

Få denne på e-post

Kommentarer (0)

Skriv kommentar

Navn

E-post

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk.

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar