|
Jeg tror ikke på velferdskutt i Norge, men jeg er overbevist om at vi må trygge fundamentet for velferden. En bærekraftig velferd må bygge på den enkle konservative erkjennelsen om at verdiene må skapes før de kan brukes. I årene som kommer, må veksten i de offentlige utgiftene bremses. Da blir utfordringen å få mer ut av de velferdskronene vi allerede har.
I en turbulent tid hvor mange land i Europa opplever gjelds- og jobbkriser i kjølvannet av finanskrisen, kan vi glede oss over at det fortsatt går bra i Norge.
Vi har et bedre utgangspunkt enn de fleste land. Norge kommer godt ut av globaliseringen gjennom gode priser på mange av våre eksportvarer og lave priser på importen. Vi har store oljeinntekter, et fleksibelt arbeids- og næringsliv og velutviklede velferdsreformer. Det gir grunn til å tro at Norge og våre arbeidsplasser ikke vil bli rammet på samme måte som mange andre land.
Samtidig er ikke himmelen skyfri. Når veksten i våre viktigste markeder uteblir, synker etterspørselen etter varene fra våre eksportbedrifter. Økte kostnader og sterkere krone svekker arbeidsplassene ytterligere.
Kan miste hele industrigrener
Sentralbanksjef Svein Gjedrem har beskrevet konsekvensene. Ifølge Gjedrem kan Norge miste hele industrigrener på grunn av økte kostnader og svekket konkurranseevne. Dette vil selvsagt ramme hardt i lokalsamfunn som er ensidig avhengig av denne industrien.
Norge har mange eksempler på vellykket omstilling i næringslivet. Samtidig er det bekymringsfullt at både norske og internasjonale undersøkelser viser at vi har mistet innovasjonsevne de senere år.
”Det skal ikke stå på penga”
Utfordringen i offentlig sektor er ikke mindre. I fire år var retorikken: Det skal ikke stå på pengene. Suksessen ble målt i pengebruk og ikke i resultater. Konsekvensene er en kraftig vekst i offentlige utgifter, uten at man kan vise til tilsvarende forbedring i tjenestene. Igjen advarer sentralbanksjefen, som på en konferanse i Stavanger trakk paralleller til Spanias pengebruk på 1600-tallet, og som Gjedrem sa: Spania brukte flere hundre år på å hente seg inn.
Voksenopplæring
Det er mange som tegner dystre bilder. Samtidig er det mange, i hvert fall noen, som slår seg på brystet og mener at hele verden egentlig burde få voksenopplæring av den norske rød-grønne regjeringen.
Jeg mener det er like ødeleggende å la seg forlede av dommedagsprofetene som å la seg blende av egen suksess.
Legge om politikken
Jeg mener det er grunn til å være optimistisk på Norges vegne dersom vi makter å bruke vårt handlingsrom til å legge om politikken. Vi må ha klare ambisjoner og tydelige strategier for utviklingen av en konkurransedyktig og kunnskapsbasert økonomi. Men da må vi vise vilje til å investere i kunnskap og forskning og legge til rette for innovasjon og nyskaping.
La meg understreke at det ikke er noen motsetning mellom kunnskapsbedrifter og moderne industri. Tvert imot ser vi at mange av de industribedriftene som lykkes, nettopp har investert tungt i ny teknologi og kunnskap. Derfor foreslår vi i revidert nasjonalbudsjett å satse mer på SkatteFUNN og bedre avskrivningsregler for maskiner. Det vil kunne lette omstillingen og trygge mange arbeidsplasser. Vi vil bedre ordningen for bedriftsintern opplæring, fordi vi mener det er viktig at bedriftene investerer i sine ansatte. Vi foreslår økte investeringer i kunnskap og etablering av et miljøteknologifond på 5 mrd. kr.
Skyver de vanskelige valgene
Revidert nasjonalbudsjett er ikke arena for alle omkamper. Samtidig mener vi at regjeringen burde ha brukt denne anledningen til å legge om politikken. Finansministeren har varslet at tiden er inne til å redusere veksten i de offentlige utgiftene. Økt utbytte og bedre skatteinngang gjør at oljepengebruken de siste månedene har gått ned. Samtidig har budsjettets ekspansivitet gått opp.
Det ville ha lettet regjeringens arbeid dersom politikkomleggingen hadde startet nå, og ikke blitt utsatt til 2011. Jo lenger man velger å skyve på de vanskelige valgene, jo tøffere blir de. Høyre reduserer derfor oljepengebruken med 2,6 mrd. kr i forhold til regjeringens forslag. Samtidig lanserer vi en serie reformer som vil bidra til økt handlingsrom i årene som kommer.
Verdiene må skapes før de kan brukes
Jeg tror ikke på velferdskutt i Norge, men jeg er overbevist om at vi må trygge fundamentet for velferden. En bærekraftig velferd må bygge på den enkle konservative erkjennelsen om at verdiene må skapes før de kan brukes. I årene som kommer, må veksten i de offentlige utgiftene bremses. Da blir utfordringen å få mer ut av de velferdskronene vi allerede har. Det vil kreve at man legger bort dogmatismen og åpner for praktiske løsninger som gjør at oppgavene blir løst, og at vi kan sikre større konkurranse om utførelsen av offentlige oppgaver.
La meg nevne to enkle eksempler: Man kan legge til rette for såkalt nøytral moms i staten og helseforetakene. Det vil gjøre at også private kan konkurrere på like vilkår om statens kjøp av varer og tjenester. Vi vil bruke offentlig-privat samarbeid og ha en pragmatisk holdning til hvem som utfører oppgavene.
Privat allergi
Bare for få uker siden fikk vi et nytt eksempel på at regjeringen velger dogmatisme og ideologi fremfor praktiske løsninger ved at man i redselen for at private skulle stå som byggherre for omsorgsboliger, også satte ned foten for at boligbyggelag skulle kunne være byggherre for byggingen av omsorgsboliger. Konsekvensen blir jo at det er færre som konkurrerer om oppdragene, det blir mindre innovasjon og mindre konkurranse og en fare for at også kostnadene vil gå opp.
Mindre administrasjon
Norge er overadministrert. Tiden er kommet for reformer som flytter ressurser fra administrasjon til tjenester. Vi trenger ikke en skog av tilsyn og direktorater som langt på vei gjør det samme. Vi kan heller ikke fortsette å ansette flere når det kommer nye oppgaver, uten at vi samtidig ser om andre oppgaver kan prioriteres ned. Og det er mulig å få det til.
Dagens Næringsliv fortalte i nettutgaven at Lånekassen har redusert sine administrative utgifter med 20 pst. Lånekassen har redusert bemanningen med 70 årsverk, halvert saksbehandlingstiden og redusert antall telefonhenvendelser fra 1,5 millioner til 500 000. Som sjefen i Lånekassen sier:
«Kan vi, med et budsjett på 300 millioner kroner, spare 50 millioner kroner, ja men herregud, tenk på hva de store etatene kan spare.»
Det er mulig. Man reduserer antall årsverk samtidig som man har halvert saksbehandlingstiden. Tjenestene blir bedre samtidig som kostnadene har gått ned. Det er et godt eksempel på at det er mulig å redusere de offentlige utgiftene og samtidig ivareta tjenestene til befolkningen
Hvor var LO og Norsk Industri?
Mange mener at revidert nasjonalbudsjett er blitt et langt gjesp. Høringene i komiteen vitnet heller ikke om den store interessen. Finanskomiteen hadde lagt opp til to lange dager med høring, og vi avsluttet første dag før lunsj. LO mente at det var tilstrekkelig å sende ut en pressemelding, og andre organisasjoner mente at det åpenbart ikke nyttet likevel å møte opp i finanskomiteen.
Jeg mener at vi må ta situasjonen på alvor når så viktige samfunnsaktører ikke finner det interessant og nyttig å møte opp i Stortinget. Dette var dagen etter at sentralbanksjefen hadde tegnet et fremtidsbilde der Norge kan miste hele industrigrener, og da fant verken norsk industri eller LO det verdt å møte opp i finanskomiteen for å diskutere strategier for hvordan vi kan trygge arbeidsplassene i årene som kommer. Jeg mener at det er en betydelig utfordring for Stortinget, og at det kan være et tegn på at mange samfunnsaktører heller finner veien til de lukkede rom i departementene fremfor å møte Stortinget til en åpen debatt og diskusjon om strategien fremover.
 |