Jan Tore Sanner

Ett år siden Liu Xiaobo fikk Nobels Fredspris

Ikke siden massakren på Den himmelske freds plass i 1989 har flere kinesere blitt fengslet og undertrykt på grunn av sine meninger. Allikevel kappes mange om å fortelle at utviklingen i Kina går i riktig retning. Noen unnskylder brudd på menneskerettigheter med at Kina har en enestående økonomisk vekst, og enkelte mener at vi må dempe kritikken av kinesiske myndigheter av hensyn til norske virksomheter som ønsker å investere i Kina. Bildet er sammensatt. Mye går heldigvis i riktig retning, men situasjonen for menneskerettighetene har gått fra vondt til verre. Fredsprisen til Liu Xiaobo var en markering av sammenhengen mellom respekt for de fundamentale menneskerettighetene og en fredlig utvikling.

Den tsjekkiske forfatteren, menneskerettighetsforkjemperen og Presidenten, Vaclav Havel, har formulert sammenhengen mellom respekt for menneskerettigheter og en fredlig utvikling på følgende måte:

“Without internal peace, that is, peace among citizens and between the citizens and the state, there can be no guarantee of external peace.”

Havel var en av forfatterne bak Charta 77, som dannet grunnlaget for den tsjekkiske demokratibevegelsen. Det er liten tvil om at Havel og Charta 77 var en viktig inspirasjonskilde for Liu Xiaobo og demokratioppropet Charter 08. 25. desember 2009 ble Liu dømt til 11 års fengsel for å ha vært medforfatter til Charter 08. Et dokument som angir en fredlig overgang til rettsstat og respekt for menneskerettighetene. For sitt utrettelige, og ikke-voldelige arbeid fikk han Nobels Fredspris i 2010

Liu Xiaobo sitter fortsatt fengslet, og hans kone Liu Xia sitter i husarrest. Da Liu skulle få tildelt prisen 10. desember 2010, stod hans stol tom. Siden den gang har en tom stol stått som symbol for demokratibevegelsen i Kina. Det kunne selvsagt ikke tolereres av myndighetene. ”Tom stol” sensureres derfor automatisk – så langt myndighetene klarer. Sensuren er streng, men det er grenser for hvor langt og hvor lenge sensurapparatet kan opprettholde tilnærmet full kontroll. Det gir håp for Kinas mange menneskerettighetsforkjempere og intellektuelle.

Kinas økonomiske vekst er imponerende, men det er ingen unnskyldning for å bryte menneskerettighetene. Resonnementet om at ”veksten må komme først, deretter respekt for grunnleggende menneskerettigheter”, bygger på at det er en motsetning mellom økonomisk vekst og rettsstat. Det er det selvsagt ikke. Tvert imot; en markedsøkonomi uten ytringsfrihet og fri informasjonsutveksling er ikke bærekraftig, og vil raskt ende i korrupsjon og undertrykkelse.

Første gang jeg stilte til valg var i 1989. I begynnelsen av juni det året skulle jeg på en videregående skole for å holde en appell. Før jeg dro hjemmefra meldte Dagsnytt om massakren på Den himmelske freds plass. Min planlagte appell gikk i søpla og jeg valgte i stedet å snakke om de kinesiske studentene som ble meiet ned fordi de kjempet for rettigheter vi tar for gitt. Liu Xiaobo var på Den himmelske freds plass. Han ble arrestert. Jeg ble valgt som varamann til Stortinget. Siden den gang har jeg vært engasjert i menneskerettighetsspørsmål. Vi har en forpliktelse til å tale for dem som ikke kan. Jeg er derfor glad for at jeg fikk være en av dem som nominerte Liu Xiaobo til Nobels Fredspris.