En urett mot de svakeste i vårt samfunn
- Detaljer
-
Opprettet søndag 22. mai 2011 20:15
At de rødgrønne partiene setter systemet foran menneskene, er egentlig ikke noe nytt. Men det er skremmende å se hvor langt de er villig til å gå. Denne saken handler om en litt kjedelig skattepolitisk problemstilling, nemlig hvem som har rett til momskompensasjon? Svaret får imidlertid store konsekvenser for mange utviklingshemmede og deres foreldre. I stedet for å følge en dom i Høyesterett som gjorde det klart at omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede skal likebehandles i forhold til momssystemet (så lenge botilbudet er integrert i kommunens tilbud), velger de rødgrønne å følge Skattedirektoratets innsnevrende tolkning av reglene. Vinneren er staten, taperen er de psykisk utviklingshemmede som må betale mer for å bo, de pårørende som utsettes for en byråkratisk Kafka-prosess og de mange som ennå ikke har fått et godt botilbud.
”Noen må stå opp for reglene når det får konsekvenser for enkeltmennesker”, sa Stoltenberg til NRK 15. januar 2011.
Saken tar utgangspunkt i Borettslaget Per Skredders vei i Lommedalen, men behandlingen av saken har vist at det er mange tilsvarende eksempler andre steder i landet I Lommedalen var det tolv foreldrepar som hadde bygget et felles hus for sine utviklingshemmede barn. De kjøpte tomt, bygget huset og organiserte det hele som et borettslag. I henhold til lovbestemte rettigheter for psykisk utviklingshemmede overtok kommunen det sosialt faglige driftsansvaret.
Det var den borgerlige regjeringen som på begynnelsen av 2000-tallet la til rette for momskompensasjonsordningen til sterke protester fra de rød-grønne partiene. Ordningen skal sikre at private og kommunale tjenester skal likebehandles. Før momskompensasjonsordningen ble innført var det nesten alltid lønnsomt for kommunen å utføre tjenestene selv fordi private må betale moms, mens kommunen slipper.
Borettslaget i Lommedalen ble innvilget momskompensasjon før byggestart, og de fikk utbetalt kompensasjon i et par år. Så fant staten ut at de ville hindre en stiftelse i Alta, som bygget omsorgsboliger, kompensasjon. Da stoppet støtten til Per Skredders vei. Men Stiftelsen utleieboliger i Alta vant sin sak. Da burde den naturlige konsekvens være å likebehandle borettslag og sameier med stiftelser. Særlig fordi Høyesterett la vekt på at kompensasjonsretten for private etter § 2 første ledd bokstav c ikke bare skal motvirke konkurransevridning, men også bidra til en rasjonell og smidig organisering av kommunens helse- og omsorgstjenester ut fra den enkeltes kommunes behov for prioriteringer.
Klarere kan det ikke sies at det skal være åpent for ulike måter å organisere dette på så lenge det er en integrert del av kommunens tilbud.
Snuoperasjonen påfører de psykisk utviklingshemmede en ekstra utgift på 1 000 kr pr. måned pr. beboer.
Dette er ikke rike folk med penger på bok. Det er psykisk utviklingshemmede mennesker som påføres denne urett og denne ekstraregningen. Det er heller ingen private med profittmotiv som står bak. Det er mennesker som har organisert et tilbud, og bidrar til at psykisk utviklingshemmede, som har krav på et tilbud, får et tilbud.
Hvordan kan man forvente at folk skal ta et samfunnsansvar, når takken er årelange prosesser med byråkratisk rot og ufine knep?
Jeg kan ikke se at det er noen – og jeg understreker noen – reelle argumenter mot at momskompensasjonsordningen også skal omfatte borettslag og sameier. Realiteten er at de rødgrønne frykter samarbeid mellom kommunen og private – en frykt som rammer de svakeste.
Etter press fra alle de borgerlige partiene, ga Finansminister Johnsen en liten åpning som kan gi håp om en endring. I stortinget 19. mai sa Johnsen at det er: ”behov for å gå igjennom regelverket på dette området, men da knyttet opp mot en mer generell utvikling og ikke opp mot én enkeltsak.”
Det burde være unødvendig med enda flere runder og vurderinger. Rødgrønne spor skremmer. De har vist alt annet enn smidighet og velvilje overfor private som vil bidra til å skape bedre omsorg. Men i denne saken har jeg ikke tenkt å gi opp eller slutte å håpe. Om ikke annet så skal vi rette opp uretten etter valget i 2013.
Legg til kommentar