Jan Tore Sanner

NÃ¥r staten snur ryggen til en ung kvinne

En jente på 22 år fra Asker har etter noen vanskelige år med psykiske problemer vendt tilbake til skolebenken. Men hun får ingen offentlig støtte til skolegangen. Du har ingen skolerett var svaret hun fikk. Hun er både for ung og for gammel. Jeg blir rasende når jeg leser slike historier. Hva slags samfunn er det vi har som behandler unge mennesker på den måten?

Feilen er at hun gikk ut av grunnskolen i 2003. Hadde hun vært født 2 år senere og gått ut av grunnskolen i 2005, ville hun ha rett til 4 år i videregående skole før fylte 24 år. Dersom hun var litt eldre – dvs ha fylt 25 år – ville hun ha rett til voksenopplæring. Snakk om å falle mellom to stoler. Snakk om firkantet regelverk. Men den unge kvinnen har bein i nesa. Hun har tatt første året som privatist på en privat skole med strålende resultater. Men uten offentlig støtte kan hun ikke fortsette.

Det er dessverre mange unge som dropper ut av videregående skole – nesten 1 av 3. Det er en av kunnskapssamfunnets største utfordringer. Det viktigste vi som samfunn kan gi barn og unge er en god utdannelse. Vi vet at veien fra et halvgått løp i videregående til arbeidsledighetskøen eller uførekøen er kort. Utfordringen er selvsagt sammensatt. Det er mange grunner til at ungdom ”dropper ut”. Men det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom at 1 av 5 går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig og at 1 av 3 dropper ut av videregående. Derfor må det satses langt mer på grunnleggende opplæring i grunnskolen. Elevene må følges bedre opp – særlig de som henger etter. Rådgivningen i ungdomskolen må bli bedre, og praktiske fag må få en større plass og høyere status. Jeg tror også at vi må belønne skoler som får ned antall ”drop outs”. En engasjert skole som følger opp elevene kan gjøre underverker.

Nå ser det ut til at historien om den unge kvinnen fra Asker får en lykkelig slutt. Hun har bein i nesa og tok saken i egne hender, og hun møtte en skole som åpnet porten for henne. Men jeg er fortsatt like sint. Vi kan ikke behandle mennesker på den måten. Kvaliteten på vårt samfunn måles i vår evne til å løfte opp de sommer faller ned. Når unge mennesker som har droppet ut av skolen vender tilbake, skal de møtes med åpne armer og den røde løper – ikke en kald skulder.